Flyktning
th_Dawit mini

Når man er papirløs har man ikke noe navn og ikke noe land fordi vi ikke har papirer på hvem vi er. Men jeg heter likevel Dawit og er fra Etiopia. Da jeg bodde der jobbet jeg som elektro-ingeniør og var politisk aktivist. Jeg ville jobbe for at landet mitt skulle bli et bedre sted å bo, ledet en ungdomsorganisasjon som drev valgkamp. Partiet jeg var med i vant valget, men de som hadde makten nektet å gi den fra seg. Mange ble drept og over 40.000 ble satt i fengsel. Jeg var et mål og flyktet til Norge for å søke asyl, men det fikk jeg ikke.

Jeg kan ikke reise tilbake, selv om jeg lengter hjem. Jeg er redd for at de vil drepe meg eller fengsle meg. Men jeg fortsetter kampen for landet mitt herfra. Jeg blogger og er med i partiet. Men som papirløs har jeg ikke rettigheter til å reise ut av landet, til helsetjenester eller arbeidstillatelse. Og det vanskeligste er å ikke kunne planlegge fremtiden sin. Livet står stille og jeg venter og venter på at en dag skal politiet banke på døren min og sende meg tilbake. Man blir ganske paranoid. Sånn har jeg levd i seks år nå.