Homo
th_Knut Olav

Hver dag tar jeg toget inn til byen for å jobbe som resepsjonist i et selskap som driver med tv-produksjon. Jeg er veldig filminteressert, spesielt actionthrillere! I huset på landet bor jeg sammen med mannen min. Vi har vært gift i fem år nå, men kjærester i mer enn 11. Også har vi en svær shæfer-hund som bor med oss. I helgene er vi støttehjem for en gutt som trenger det. Jeg merket allerede på slutten av barneskolen at jeg var annerledes. Men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var. Når de andre gutta snakket om pene damer, syntes jeg også at de var pene. Jeg tror til og med jeg ble forelsket i jenter. Likevel var det noe annet med meg.

På ungdomsskolen ble jeg mobbet fordi jeg hang ut med jenter. De andre gutta syntes jeg var feminin. Jeg forsøkte ikke å bry meg om det. Men det var ikke alltid lett. Heldigvis hadde jeg én veldig god kompis, det reddet meg. Det er ikke så viktig å være den mest populære, men alle må ha noen. 

Det var ikke sånn at jeg våknet en dag og tenkte – jeg er homo! Det kom gradvis. På skolen hadde vi en lærer som var homo. Han fikk meg til å skjønne at det ikke var noe galt i å være meg.

Etter at jeg var ferdig på skolen er det ingen som mobber meg lenger. Men noen ganger slenger fremmede med leppa når de går forbi. Det er utrolig ubehagelig, men jeg forandrer ikke hvem jeg er for dem. Jeg er jo fornøyd med den jeg er!